w

Hva sier vi til barna etter brudd?

Et samlivsbrudd er krevende for alle parter, og sterke følelser er i sving. For de som har barn som blir berørt av livskrisen, vil ofte den vanskelige samtalen med barnet bli det man gruer seg mest for å gjøre. Jeg har ofte fått spørsmålene i møte med foreldre som er bekymret for hvordan barna vil reagere på at foreldrene ikke lenger skal være kjærester og bo under samme tak. For på hvilken måte bør man formidle det, hvordan forklare det som har skjedd og fortelle om endringene som vil komme?



20.05.201922:40 Elin Grigoryan

I en situasjon hvor sterke følelser er i sving og mye gjerne er uklart, er det godt å kunne ha en ”sjekkliste” til hjelp. Den kan by på noen råd og tips om hva som kan være lurt å gjøre (og ikke gjøre) i forhold til barna i en slik situasjon.

I forkant av samtalen:

Bli enig om rammen for samtalen. Det kan være fint at selve settingen ikke blir så "mot normalt" at barnet blir usikker/engstelig i situasjonen. Kanskje det legges til en aktivitet som det å samles for å spise vafler/boller eller lignende? 

Det kan også være greit å passe på at det er god tid for barna å kunne reagere i etterkant av samtalen. Det at de har mulighet til å trekke seg unna litt for å være alene om de trenger det, eller å kunne henvende seg til voksne om de trenger trøst eller har spørsmål. La de velge hva de ønsker å gjøre etter samtalen, og ikke legg samtalen til et tidspunkt hvor barna har aktivitet/bursdag/skole eller lignende like etterpå.

Begge foreldre bør kunne snakke om det uten å bli for emosjonelt berørt, hvis ikke bør kanskje bare den ene ta den første praten? Dersom en av dere vil kunne ha en utfordring med å bli for overveldet i situasjonen, kan det være lurt å ha avtalt på forhånd hvordan dere skal unngå at dette skjer under samtalen. Kanskje dere kan avtale på forhånd å gi hverandre et tegn slik at den andre overtar praten, eller man kan legge inn en strategisk pause for å gå på toalettet el.

Viktigst av alt – bli enig om hva dere skal si, og måten dere ønsker å gjøre dette på. Det er viktig å fremstå som enige og ikke la noen bli syndebukk!

For barn vil det være viktig å få vite hvilke praktiske konsekvenser bruddet får for dem. De vil gjerne være opptatt av å få avklart spørsmål som hvor skal jeg/vi bo, kan jeg fortsette på samme skole, være sammen med vennene mine mv.

 

Kort oppsummert; ha en trygg og kjent ramme samtalen føres i, la barna ha rom for valg etter samtalen – vær enige og tydelige.

Steg 1:            Fortelle om at mamma og pappa ikke lenger er kjærester. Viktig å ikke gå inn i noen fordeling av skyld, men bare forklare at slik er det noen ganger at voksne ikke kan/vil være kjærester lenger. Det kan også være viktig å presisere at selv om man kan slutte å være kjærester, så er det å være mor og far noe man aldri slutter med. Trygge barnet på at dere alltid vil være der for ham/henne som foreldre.

 

Steg 2:            Hva skjer? Det er viktig å fortelle barnet hvilke praktiske konsekvenser endringen vil få for han/henne. Hvordan vil det påvirke i forhold til bosituasjon/skole/venner/aktiviteter/bursdagsfeiringer og andre markeringer/ferier etc.

 

Steg 3:            Lage rom for barnets følelser og reaksjoner. Spør dem om hva de føler og tenker om det dere forteller, og forklar dem at det er vanlig med ulike reaksjoner/følelser/tanker i en slik situasjon. Alt er greit og ”lov”. Oppmuntre dem til å komme til dere med spørsmål og reaksjoner i etterkant. Foreslå gjerne en støtteperson da det noen ganger kan være lettere å snakke med noen andre enn foreldrene om dette.

 

I etterkant av samtalen:

Informere lærer og eventuelle viktige personer på barnets ulike arenaer (trener, venners foreldre mv.) slik at disse er ekstra oppmerksomme på eventuelle reaksjoner/endringer i etterkant.

Viktig å fastholde på det ”enkle budskapet” også når samtaleemnet kommer opp igjen i etterkant. Vær forberedt på at barnet gjerne vil spørre om hvorfor det er blitt slik og søker en forklaring. Husk da på å ikke lage syndebukk men bare forklare at det er noe som kan skje at voksne ikke lenger ønsker å være kjærester. Trygge barnet på at dere begge er der som far/mor. 

Særlig viktig for yngre barn å få understreket at selv om man slutter med å være kjærester så slutter man ikke å være mor og far! Det er noe som alltid er der. Du kan si ting som;

”Jeg er alltid mammaen/pappaen din selv om vi ikke skal bo sammen”

Unngå enhver årsaksforklaring som barn kan spore tilbake til seg selv.

”mamma og pappa klarer ikke å være kjærester lenger”

Trøst barna i at det er trist – unngå årsaker.

”sånn er det bare”

 

Hvis barnet ikke tar opp igjen temaet – plukk gjerne opp igjen tråden etter noen dager og etterspør barnets tanker og reaksjoner.

Da dere som foreldre er nødt til å forholde dere til hverandre også videre, er all innsats for å skape et godt samarbeidsklima verdifullt! Kan dere gjerne ha faste samarbeidsmøter om barna? Det vil være gunstig for barna om dere er enig om viktige kjøreregler slik at ikke forskjellen blir for stor mellom de to hjemmene de skal forholde seg til. Det er også viktig at de ser og forstår at dere samarbeider og snakker sammen.

Senere når ting har roet seg kan det også være viktig å dele med hverandre tanker om hva som vil være en god måte å introdusere en ny partner på ovenfor barna, og hvordan takle eventuelle reaksjoner fra barna på en slik ”inntrenger”. Her kan det bli nyttig for begge å spille på samme lag.

 

Noen stikkord for å sikre godt foreldresamarbeid etter brudd:

  • God tone mellom foreldre
  • Ingen baksnakking – bare fremsnakk!
  • Mest mulig like kjøreregler i begge hjem
  • Ha en plan for bursdager/høytider og lignende
  • Faste samarbeidsmøter (eventuelt via mail/sms/telefon)
  • Snakke om hvordan best introdusere ny partner (når ting har roet seg)
  • Snakk sammen;

        Hva trenger dere fra hverandre?

        Hva kan sikre et godt samarbeid?

        Hva trenger barna? Mobilisere støtte?

 

For mange vil det være en god investering for fremtidig godt foreldresamarbeid å bruke en mekler eller en terapeut til å hjelpe i prosessen med å lage gode kjøreregler for videre samarbeid, samt i å bytte ut ”kjærestehatten” med ”foreldrekollega hatten”. Det er krevende å skulle legge til side sterke følelser som følger ved relasjonen som har vært, og nå gå over til nøytralt samarbeid.

Nøkkelen som hjelper dere best er gjerne fokus på felles ønske om det beste for barnet! La det være fokus.