w

”HVA POKKER” MODUS!

Se for deg at du har noe du ønsker å formidle til partneren din. Allerede før du har sagt første ord legger du imidlertid merke til at han/hun sitter som på nåler, og har den velkjente rynken mellom brynene…

Er du bevisst eget modus/tilstand i møte med andre? Er du i møte med din partner eller andre i et ”hva pokker modus” eller i ”hva er dette modus”?



19.08.201910:21 Elin Grigoryan

Dersom du har et ”hva pokker modus” vil det innebære at du møter den andre med en negativ holdning, allerede før den andre har hatt sjans til å sette ord på noe som helst. Dette kan handle om at du er trøtt, sulten eller har hatt andre påvirkninger som gjør at du inntar modusen. Kanskje forventer du kritikk? Uavhengig av årsaken, så vil konsekvensen oftest være at du og din partner ender på et dårlig sted underveis i samtalen. I denne modusen vil du ikke være interessert i å høre eller utforske det din partner ønsker å formidle. Du avbryter gjerne og svarer avvisende eller krast, man går rett i angrep eller forsvar.

De ulike moduser har vi med oss fra den spede begynnelse. Se for deg en tre måneder gammel baby som er i ”hva er dette?” modus. Spedbarnet ligger der med utvidede pupiller, lav puls, avslappet i kroppen og kikker nyskjerrig rundt seg. Se nå for deg den samme babyen, men nå i et ”hva pokker” modus. Nå er pupillene sammentrukne, pulsen høy, atferden aktiv og den søker å trøste seg selv. Disse to ulike tilstandene kommer til syne også når vi er voksne.

Dersom du velger å innta et ”hva er dette” modus vil du møte den andre med åpenhet og nysgjerrighet. Åpen i blikket og med et mildt uttrykk. Du vil stille spørsmål som åpner opp for en større forståelse for hva den andre ønsker å formidle. Dette kan være spørsmål som;

 

”hvorfor er dette så viktig for deg?”

”fortell meg mer”

”jeg vil gjerne forstå”

”hjelp meg å forstå”

 

Dette gjør du selv om du ikke nødvendigvis deler den andres oppfatning eller ønske. Du søker likevel å finne ut hvorfor dette perspektivet er viktig for din partner. Det forutsetter at begge er villig til å akseptere at man tenker, opplever og føler ulikt – og at det er helt greit.

Slik er man ikke lenger på jakt etter å ”overtale” hverandre, eller få den andre til å akseptere egen virkelighet. Det man har som mål er økt forståelse for hverandre. Belønningen blir at begge kan oppleve seg hørt og forstått, få mindre konflikter og en styrket parrelasjon. 

 

TAR DERE UTFORDRINGEN?

Min utfordring til dere som par er at dere hjelper hverandre med å bli bevisst egen forhåndsinnstilling. Bli enig om en uke eller flere hvor dere har fokus på å legge merke til hvilket modus dere inntar i møte med hverandre. Vær romslig med hverandre i prosessen. Dere kan på en vennlig måte gjøre hverandre oppmerksom på hvilket modus dere opplever den andre inntar. Det tar tid å endre vaner, og da er tålmodighet med hverandre viktig!

Like viktig er det å bli god på tilstandsendring. Øve, øve og atter øve er det som virker!

Bli god på å ”rygge”, dvs. å stoppe deg selv når du merker at du er i feil modus. Etter å ha stoppet deg selv, ta ett øyeblikk for å tenke over hvordan du best kan reformulere, slik at måten du kommuniserer på er i samsvar med et ”hva er dette” modus. Eksempelvis;

”jeg merker at jeg nå møtte deg på en dårlig måte, beklager! La meg ta dette om igjen, kan du ikke fortelle meg hvorfor dette er så viktig for deg?”

 

Kort oppsummert er utfordringen;

  1.  Velg et gitt tidsrom hvor dere jobber med å bli bevisst på eget modus
  2.  Bli god på å ”rygge” og endre modus
  3.  Hjelp hverandre på en høflig måte med å bli bevisst og rygge ved behov

 

Litt hjelp på veien... 

Når du/dere jobber med egen bevissthet i forhold til tilstand/påvirkning av holdninger, kan det alltid være godt med noen tilgjengelige setninger som kan være til hjelp.

 

Noen ”redningsplanke setninger” som er nyttig i ulike situasjoner  

Hvorfor er dette så viktig for deg?

Hva trenger du fra meg nå?

Beklager, jeg hører at dette kom skeivt ut, la meg forsøke å si det på en bedre måte… (reformuler så til en setning som ikke vekker forsvar i den andre)

Takk for at du deler hvordan du opplever det. For meg er det nok en annen opplevelse… (når du først anerkjenner den andres opplevelse er det lettere for den andre å ta imot din...)

Jeg vil gjerne forstå. Fortell meg mer.

Takk for at du bryr deg/har omsorg for meg, men akkurat nå trenger jeg bare litt tid for meg selv.

Jeg ser at det er litt mye for deg akkurat nå. Ta den tiden du trenger, så kan vi heller prate sammen litt senere.